Vårklassikerne, De Ronde, Paris-Roubaix – ( og dopingspøkelset).

 

Sykkelsesongen er endelig i gang igjen. Det har  den forresten vært  lenge, med blant annet Strada Bianca,  Milan -San Remo,  Omloop het Nieuwsblad, tredagersrittet  de Panne, der Aleksander Kristoff kjørte til en imponerende andreplass sammenlagt, E3 Harelbeke,  der Cancellasra utklasset alle,  Gent-Wevelgem,  som Peter super-Sagan vant i år. Fantastiske ritt som blir sendt på mange TV-stasjoner, men ikke på norsk TV.

Første påskedag kom imidlertid storløpet og vårens vakreste eventyr, de Ronde van Vlaanderen, et evenement som har en status i Belgia som nesten savner sin like. En folkefest av dimensjoner som i grunnen alle sykkelinteresserte burde få oppleve live minst en gang i livet.

I år gikk seieren ikke uventet til Fabian den store, altså Fabian Cancellara.

Det var SÅ fortjent etter at han uforskyldt kjørte på en tom vannflaske som ble slengt rett foran hjulet hans under fjorårets runde, noe som medførte at han fikk tre kompliserte brudd i kragebeinet, slik at fjorårssesongen ble spolert for ham. Dessuten utklasset han konkurrentene sist søndag og kjørte solo i over en mil. Hvis tempogiganten Spartacus får fem sekunders forsprang, da er som regel løpet kjørt for alle andre ryttere i feltet.

Vi nordmenn har også god grunn til å glede oss over fjerdeplassen til Aleksander Kristoff.

Det er en strålende prestasjon i dette svært krevende rittet med verdens beste brosteinsryttere på plass. Kristoff har virkelig vokst veldig som sykkelrytter det siste året, selv om han også i fjor viste styrke da han vant bronse i OL

Et lite hjertesukk har jeg likevel når det gjelder de Ronde: Jeg mener fremdeles at det var fullstendig galt å kutte ut selve rosinen i pølsen, nemlig Muur- Kapelmuur, som var så spennende, dramatisk og utslagsgivende. For publikum var det mye mer spektakulært før bossene av hensyn til penger og VIP-ere kuttet ut muren og Geraardsbergen

Førstkommende søndag går den mest krevende og prestisjefylte  klassikeren, «Helvetet i nord» på av stabelen.

Jeg gjentar noen setninger som jeg skrev ifjor:

Dette er en løype for de aller sterkeste og modigste rytterne, ryttere med så god teknikk at de kan klare å sykle på de uregelmessige brosteinene, og som er så raske og taktisk gode at de kan plassere seg riktig før inngangen til hvert brosteinsparti. DET er ingen enkel sak på de smale veiene!
Her må man være på topp, både fysisk, teknisk, taktisk og psykisk, og i tillegg må man ha marginene på sin side og slippe uhell.

Mange av de mest kjente sykkelrytterne kjører aldri Paris-Roubaix. De synes det er for farlig og behersker ikke utfordringene..

Du vil f.eks aldri få se Cavendish, brødrene Schleck eller Contador i dette rittet. 

Nå får vi bare håpe at både Aleksander Kristoff og Edvald Boasson Hagen beholder formen frem til søndag,  og at Thor Hushovd kan bli frisk og i slag frem til Paris-Roubaix, som er et av hans aller største mål i sesongen. Han har jo en andreplass fra 2010 i denne særdeles krevende løypa.

Jeg syntes likevel at Thor virket så tett sist søndag at jeg dessverre har mine tvil om at han kan stille i toppslag, men det er lov å håpe.

Aleksander får en fri rolle i Katusja. Så spørs det om Sky vil kjøre for Edvald.  Jeg mener Edvald burde få kapteinrollen, men mens jeg skriver dette, har jeg ikke funnet noen bekreftelse på at Sky  entydig prioriterer ham.

Storfavoritten er selvsagt brosteinsgiganten Fabian Cancellara.

Eller er han det fremdeles? Han hadde et fall på onsdag  under Scheldeprijs- rittet i Belgia, og ble lettere skadet. Og i går falt han på en gjennomkjøring, og ble skadet på nytt, men ikke verre enn at han starter.

Så kan hende er Helvetet i nord mer åpent nå?

Særlig fordi den andre store brosteinsrytteren, Tom Boonen,  dessverre er skadet og ute.

Med god taktikk fra de andre lagene, og kanskje samarbeid lagene imellom mot RSLT , kan det nok være mulig for flere ryttere å dra seieren i land.

Til høyre ser vi kartet for årets utgave av Paris-Roubaix.

HER står det litt om de 27 brosteinspartiene som rytterne skal bryne seg på. En ekstrem kraftprøve.

Ikke underlig at vinnerne av Helvete i nord  for alltid skriver seg inn i sykkelhistorien med gullskrift!

En dag tror jeg at en nordmann vil stå øverst på pallen. Det er ikke mye som mangler, og Thor Hushovd, frisk og i storform ville antagelig allerede nå ha vært i stand til det.


Hvis SKY-laget tar en klar bestemmelse om å kjøre for Edvald Boasson Hagen, så skal man ikke se bort fra noenting på søndag.

Både Edvald og Thor kan komme på podiet på en dag der alt klaffer.

Etter Paris-Roubaix kommer klatre-klassikerne som perler på en snor, og både Amstel Gold Race,la Fleche Wallone og Liege-Bastogne-Liege blir sendt i TV2 i løpet av april. Mye å glede seg til for sykkelentusiaster.

 

Så er det dessverre ikke til å komme utenom at dopingspøkelset har hjemsøkt sykkelsporten, ikke minst det siste året, etter at den tidligere så beundrede Lance Armstrong omsider tilsto sitt synderegister. I kjølvannet av hans patetiske bekjennelse, kom også en rekke andre dopingsaker for dagen.

Hvilken tillit kan vi så ha til dem som er aktive i dag?
Jeg tror, paradoksalt nok, at vi kan ha ganske stor tillit til de aller fleste. Ånden og holdningene fra Armstrong-æraen, er definitivt ikke noe syklister vil assosiere seg med, og dopingavsløringene har medvirket til å bevisstgjøre dagens aktive til å ta avstand fra doping.

La oss heller ikke glemme at doping eksisterer i de fleste idretter, og at f.eks friidrett og utholdenhetsidretter som den norske nasjonalidrettenlangrenn er minst like dopingutsatt som sykkel.
Men vi ser jo likevel både på friidrett og langrenn, og de færreste av oss mistenker vel alle vinnere for å være dopet? Egentlig vet vel de som følger med i de forskjellige sportsgrener om hvilke land som har minst kontroll, eller størst toleranse for doping.
Et like stort problem som doping i toppidretten, er all dop som blir pushet til unge mennesker rundt omkring på treningssentre.

Jeg har dessverre ingen tro på at doping vil forsvinne helt fra toppidretten med det første, men jeg tror at idretten er blitt generelt mye renere de siste årene, enten det gjelder ski, sykkel eller andre idrettsgrener.

Derfor vil jeg fortsette å glede meg over kongesporten sykkel, og jeg velger å tro at utøverne er rene inntil det motsatte er bevist.

GOD sykkelsesong, både til aktive og entusiastiske tilskuere! :) 

Om Ragnhild S

Liberal sosialdemokrat. Bestemor. Musikkglad. Brassentusiast.. "Kristenagnostiker" med et anstrøk av kulturrelativisme, tross enkelte klare grunnholdninger. Gjennom levd liv har jeg fått en forkjærlighet for katolisismen, men selv er jeg ikke praktiserende katolikk Skriver mest om politikk, religion, kultur og litt sport. Sykkelentusiast med Belgia i hjertet. Nå er jeg antagelig også "multikulturell marxist" hva nå det betyr. Politisk korrekt er jeg også. Jeg velger å tolke denne nedsettende betegnelsen fra den ekstreme høyresiden som et mentalt og politisk adelsmerke. . Likevel er jeg politisk uberegnelig og rett som det er uenig med dem jeg identifiserer meg med. Paradoksalt? Kanskje. Men er ikke paradoksene en del av å være menneske? Leve individualismen, solidariteten og mangfoldet!