I den senere tid – sikkert som følge av et av de mest populære nyttårsforsettene; gå ned i vekt – har media fokusert på vårt (særlig kvinners) forhold til kroppsideal og selvfølelse. Flere har stått frem og fortalt om et liv preget av endeløse slankekurer og et selvbilde langt under nullpunktet. Enkelte har sågar tydd til slankeoperasjon i et (siste) desperat forsøk på å tilpasse seg idealbildet. Også VG har hengt seg på. På lørdag (25. januar 2014) var mesteparten av forsiden preget av mer eller mindre lubne nakne damer – under overskriften «10 kvinner protesterer mot kroppsysteriet: Se så flotte vi er!». Fire sider var viet flere mer og mindre lubne (og enkelte feite) nakne kvinner. Så vidt jeg kunne forstå var hensikten med artikkelen at vi (særlig kvinner) bør forsone oss med de kroppene vi har, uavhengig av vekt.
Selv er jeg ikke enig i dette, i hvert fall ikke hva angår den overvekten som fører til helseplager, sykdom og en for tidlig død, men aksepterer at dette er VGs holdning. Helt til jeg blar om på neste side og finner en halvsides annonse med reklame for Chili Burn: Seks kilo forsvant bare på en uke. Et utslag av tilfeldighet? Femten sider videre dukker en kvartsides annonse med reklame for VGs egen vektklubb opp: Gå ned 1 kg i uken. Hvordan skal jeg tolke dette? I beste fall snakker VG med splittet tunge. I verste fall er de troendes til å skrive hva som helst, bare de tjener penger på det. I den forbindelse har jeg hørt hevdet at VG tjener langt mer på vektklubb.no enn på salg av aviser.
Selv befinner jeg meg hinsides slike avisskriblerier – de følger årstidene, like sikkert som at etter jul følger nyttårsforsetter og slankeknep, etterfulgt av påskesol, kvikklunsj og appelsiner. Derimot vet jeg mye om å gå opp og ned i vekt og hvorfor jeg i noen tilfeller klarer det og andre ganger ikke. Det handler heller ikke om mangel på viljestyrke, men at viljestyrken må brukes på andre, langt mer presserende, ting. For meg var det kampen mot NAV. For andre kan det være noe annet. Uansett nytter det ikke å prøve på å gå ned i vekt så lenge noe står i veien. Det som måtte stå og sperre må først ryddes unna. I mitt tilfelle gav NAV slipp på sitt kvelertak. Dermed ble det frigitt bøttevis med viljestyrke som jeg kunne bruke på mitt eget nyttårsforsett: 12 kilo ned i vekt i løpet av et år. Veiing en gang i uken. Et helt greit og realistisk mål som kan løses bare ved å minske litt på matmengden og redusere alkoholinntaket. Når regjeringen likevel vil løse litt på reglene for salg av alkohol, burde den i samme slengen se på narkotiske stoffer. At det er forskjell på stoffene og at de mildeste stoffene (hasj, marihuana, cannabis) kanskje er mindre farlig og like lite (eller mindre) avhengighetsskapende enn alkohol. Ikke alle som drikker øl eller vin ender opp som bostedsløse fylliker. Heller ikke alle cannabis-brukere ender opp som gatenarkomane. Det er mer komplisert enn som så. De fleste er imidlertid enig om at en mild rus – den som bringer avslapning, glede, ro, lindring, trøst – er av det gode. Ulempen med alkohol er imidlertid at den også er svært kaloririk. Av helsemessige grunner burde derfor cannabis frigis som et kalorifattig alternativ til alkohol. Kanskje vil det totalt sett føre til lavere samfunnskostnader, ikke økte.
Cannabis som alternativ til alkohol er i denne sammenheng en (ikke ubetydelig) digresjon. Vektreduksjon handler om viljestyrke. Men viljestyrken blir utmattet ved overbelastning. Det er budskapet til Roy Baumeister, en amerikansk psykolog, som sammen med journalisten John Tierny (New York Times) har skrevet boken Viljestyrke. Jeg har ikke lest boken, bare lest om den i en artikkel i A-Magasinet (3. januar 2014), skrevet av Pål Johan Karlsen. En dansk studie viser i denne sammenheng at deprimerte mennesker har svært vanskelig for å gå ned i vekt, hvilket henger sammen med at det som måtte være (igjen) av viljestyrke må brukes på annet enn å skulle gå ned i vekt. Det handler med andre ord ikke om selvkontroll, men om hvert enkelt individs livssituasjon. Det er ikke alltid at man får bukt med en vanskelig livssituasjon som ved et trylleslag. Men da bør man heller ikke pådra seg ytterligere belastninger, som f eks det å gå ned i vekt. Vektreduksjonen får stå på vent, inntil livssituasjonen tilsier at tiden er inne.
Når det er sagt, er jeg ikke enig med dem som sier at man skal akseptere seg selv som man er, uansett hvor mange kilo overvekt man måtte drasse på. Objektivt sett er det helsefarlig over tid. Man blir bl a mer disponert for hjerte- og karsykdommer, kreft, diabetes 2 og belastningsskader. Man risikerer å dø en tidligere død enn nødvendig – og hvem er vel interessert i det? Man bør heller fokusere på hjelp til selvinnsikt; hva er det ved min livssituasjon som gjør at jeg øker i vekt? I mitt tilfelle var det medikamenter og hormonmangel. Men jeg ble ikke i stand til å mobilisere mot dette før jeg hadde fått frigjort meg fra NAV. På denne måten knytter man ikke overvekt til mangel på selvkontroll og viljestyrke. Slik mener i hvert fall jeg at man samtidig bidrar til å opprettholde et brukbart selvbilde, uansett kroppsvekt. I hvert fall nok til at jeg evner å se tvers gjennom VGs spekulative nakenbilder. Jeg lar meg heller ikke lure til å kjøpe slankepiller. Vektklubben har jeg ikke bruk for. De pengene jeg sparer på å ikke melde meg inn i denne skal jeg bruke på meg selv, så fort jeg har fortjent det: 12 kilo lettere enn pr 31.12.2014.
marita.synnestvedt@gmail.com
@ Få/ta kontroll over hjernen.
Frigi cannabis, og skap flere klienter fo rpsykologene.
Bruk av Cannabis, fører til flere pasienter I psykiatrien. Daue skal vi okke som.
1. Det er ikke så lett å bare ta (eller få) kontroll over hjernen, dersom det er langt verre ting enn vekten som nager og plager en. Man må få ryddet unna en del av det som river og sliter i en først. Man sier f eks ikke til en kreftsyk at nå bør du slanke deg – til tross for overvekt.
2. Psykologene har skapt uendelige markeder for seg selv. Snart har minst halvparten av Norges befolkning en diagnose. Selv går jeg helt legalt på langt sterkere stoffer (opiater) enn cannabis. Kanskje kunne jeg ha klart meg kun ved hjelp av sistnevnte, dersom det kunne kjøpes reseptfritt.
Når det gjelder narkotiske stoffer virker det som om holdningen er Narkotika er narkotika – og ferdig med den saken. Men på samme måte som det er forskjell på folk og gulost, så er det like stor forskjell på alkoholholdige varer og narkotika.
3.Det finnes ikke noe belegg for å hevde dette.
1. Jo, det er enkelt å ta/få kontroll over hjernen.
2. Det er selvfølgelig ikke psykologene som har skapt et marked. Markedet er der og psykologene gjør kun et forsøk på å tilfredsstille markedet.
3. Det hele koker ned til å bli useiøst, når du setter folk og gulost opp mot forskjellige narkotiske stoffer. Det er ikke å forvente at folk flest skal bruke tid og krefter på å sette seg inn I de forskjellige narkotiske stoffene. De fleste er istand til å se hvilke vannvittige skader og lidelser misbruk av narkotiske stoffer kan medføre.
Jeg foreslår at du koser deg med dine opiumater og lar resten av befolkningen hvile I forhold til dine sprø ideer.
3. Forslaget er ikke useriøst, fordi overvekt er i ferd med å seile opp som et reelt helseproblem. Enn videre: Den nåværende regjeringen ønsker å løsne på reglene hva angår alkohol og tilgjengelighet. Derfor bør de også se på andre stoffer som kan sammenlignes med alkohol.
Dette fordi det er en allmenn aksept for at vi har behov for rusmidler. Vi er imidlertid bare vant til å omgås alkohol, i hvert fall offisielt. Uoffisielt florerer alle mulige slags stoffer. Dersom en del av dem ble legalisert – eller kunne fås på resept – ville vi kunne komme kriminalitet og overdoser til livs. For ikke å snakke om at alle vi som drar på noen kilo ekstra kunne få anledning til å være med på festen uten å ese ut.
VG`s motto kan se ut til å være forent med Ole Brums: «JA takk, begge deler»
Jeg har flere ganger opplevd ubegripelige oppsett i avisene, for ikke å snakke om hvilke reklamer de velger å legge foran diverse videolinker de fremmer på forsiden. Nei, det henger ikke på greip.
Livsstil har alt å si for hvordan kroppen vår blir. Det være seg mat, piller, drikke, røyking eller trening.
Noen bare eter og gjør ingenting.
Noen drikker og gjør stort sett bare det. Da sikter jeg selvsagt til alkoholholdige drikker.
Noen eter og drikker MYE, og gjør MYE av begge deler.
Noen eter og drikker og trener også.
Noen bare røyker. Røyker og røyker og røyker… og kan ikke fatte hvorfor vekten går opp. Røyk er nemlig forløsende der på morgenkvisten (har jeg hørt av mer enn en røyker!!), og det får en røyker til å tro at når den stumpes vil de gå en vei, og det er oppover i vekt.
Det er mange grunner til vektøke, men fellespilaren er OSS!
Jeg forstår godt at en tidligere tungnarkoman, som har klart å karre seg tilbake til livet, og har sett det laveste og mørkeste av menneskesinnet og har opplevd kropp og sjel på det verste, ikke vil ha legalisering av marihuana eller hasj. For dem var jo møtet med dette første trinn til helvete.
Jeg er av en annen oppfatning. Men så har jeg heller ingen narkoman fortid.
Jeg ser at tilgangen til tyngre stoffer er rimelig kort når du først får tak i hasj eller marihuana. Alt er jo illegalt, og selges i det hysj-hysje.
Sett hasj og marihuana ved siden av alkoholmisbruket nordmenn gjør hver helg, så kan man saktens undres over at disse ennå er illegale.
Hadde hasj og marihuana vært lovlig, hadde det heller ikke vært fare for å møte Herr Kokain, Fru Heroin og søstrene LSD når lysten for dette kom.
Det er i grunn rart at disse ses på som så farlige og vanedannende, når vi veldig godt vet hva ugang dagens legale stoffer gjør med oss.
Takk for innspillet. Når det gjelder flere kommentarer fra min side, tror jeg at jeg bare vil henvise til dem jeg allerede har avlevert til Svein Tore Pedersen.
Jeg aksepterer at vi har forskjellig syn på legalisering av narkotiske stoffer. Men jeg skulle gjerne ha likt å vite hvilken helsegevinst vi kunne ha oppnådd ved å tilby f eks cannabis til overvektige. De fleste vil vel gjerne med på festen (rusen), men burde egentlig ha latt være på grunn av vekten. Farris er trist uten noen glass med vin til å skylle den ned med.
Stadig flere «medisinmenn» hevder nå at cannabis i seg selv ikke gir flere skadevirkninger enn alkohol. I begge tilfeller gjelder begrensningens kunst. Det er gjort flere forsøk på dette. I USA har en eller flere stater legalisert kjøp og salg av dette.
@Logikken til Helene Jensen forstår jeg ikke, men til Marita Synnestvedt er det bare å si: Du kan jo spise alle de narkotiske stoffene du matte ønske, MEN HVORFOR I ALL HELVETE MÅ DU OGSÅ PÅDYTTE DISSE STOFFENE PÅ ANDRE «SVAKE» MENNESKER OGSÅ?
Det er ikke snakk om å pådytte noen noe som helst, men å avkriminalisere dem som faktisk har god nytte av stoffene.
Dersom man er så livredd for rus og virkningene av rus, burde man også forby alkohol. Ikke gjøre den enda mer tilgjengelig, slik som den blå regjeringen nå er i ferd med å gjøre.
@»Det er ikke snakk om å pådytte noen noe som helst, men å avkriminalisere dem som faktisk har god nytte av stoffene. »
Men kjære Marita Synnestvedt, når du som er en oppegående person ikke forstår hva du holder på, hva skal man da si til alle de andre iddiotene som promoterer narkotika?
Nå har jo du i lengre tid jobbet med å få aksept i forhold til NAV, noe som du tydeligvis har fått. Mener du virkelig at alle som skal kunne bruke narkotiske stoffer og som blir syke av det, skal få støtte fra NAV. Dette henger ikke på greip.
Svein Tore Pedersen,
Svært mange mennesker, deriblant meg selv, som lever med kroniske smerter av ymse slag – det være seg både fysiske og psykiske – trenger narkotiske stoffer for å fungere. Men vi kaller det medisiner. Flere av virkestoffene er slike som gatenarkomane er villige til å betale for – jeg har hørt om pensjonister som selger tablettene sine til gatenarkomane – lovlige og ulovlige stoffer florerer side om side, utgått fra samme plante.
Jeg tror hverken politikere eller Hvermansen har tilstrekkelig kunnskap til å skjelne mellom det ene og det andre. Vi må bare bestemme oss for hva som skal være greit og ikke. Vi tillater rus, men ikke alle rusmidler. Hvorfor anses en gatenarkoman for å være kriminell mens alkoholikeren ikke? Hvorfor skal jeg få medisin på statens bekostning mens en annen like kronisk syk ikke?
Her trengs det etter min mening en kraftig opprydning. Det første må være å avkriminalisere narkomane og gi dem det de trenger. Slik man gjør med andre syke mennesker. Dernest får man diskutere hvilke stoffer som skal aksepteres og ikke.