Vinterfestuka i Narvik med hyllest til arbeiderne: Rallarne og Svarta Bjørn!

Årets Vinterfestuke i Narvik er i gang.
En uke med spennende kulturbegivenheter, konferanser, kunst og folkefest. Uka da man minnes og feirer Rallartiden med anleggsbyen innerst i Rombaksbotn og oppbyggingen av det moderne Narvik rundt malmskipningsanlegget.
I disse årene rundt århundreskiftet utførte store mengder av svenske, finske og norske arbeidere under hardt slit det arbeidet som resulterte i verdens første arktiske jernbane, fra Luleå til Narvik, Ofotbanen, som bringer jernmalm fra de svenske gruvene til LKAB rundt Kiruna ned til isfri havn i Narvik og for eksport til Europa og resten av verden. Rallarnes viktige og harde arbeid konstituerte Narvik som by, en kosmopolitisk by. Kosmopolitisk både fordi jernbanen gjorde forbindelsen til andre land via Sverige enkel, og fordi byen fikk en livlig internasjonal virksomhet på havnen gjennom utskipning av jernmalm og gjennom skipstrafikk for øvrig. Begge deler ble mulig gjennom arbeidsfolks store innsats i et vanskelig terreng og ugjestmildt klia. Bildet under viser den svenske sjømannskirke, som reflekterer det nære forhold mellom nabolandene her i malmbyen.

I hver brakke var det ansatt en kokke, eller kanskje man heller skulle kalle henne en husbestyrerinne, for hun hadde stort ansvar, for koking av næringsrik mat, klesvask og renhold av brakkene. Hun skulle sørge for vann og vedfyring og alt det arbeiderne trengte under de harde levekårene. Hadde brakkene vært for soldater, kunne man kalt henne en velferdsoffiser, for i tillegg til å sørge for det nødvendigste, var hun også viktig for arbeidernes trivsel og miljøet på brakkene . Hun var en viktig forutsetning for at arbeidet på jernbanen kunne gjennomføres.

Den mest kjente av rallarkokkene var Anna Rebecka Hofstad (1878-1900).
Hun skal ha vært strålende vakker, svarthåret. sterk, atletisk og smidig, og derfor fikk hun tilnavnet
Svarta Bjørn.

En legendarisk norsk anleggskokke.  Bildet viser statuen av henne i  Narvik.

Hun arbeidet først som kokke på anleggsarbeid både i Sulis, Gildeskål, og Lofoten, der arbeiderbevegelsen sto sterkt. Sannsynligvis traff hun noen av Narvikrallarne i Bodø, og uredd og eventyrlysten som hun var, ble hun med til Rombaksbotn, til anleggsarbeidet på Ofotbanen.. Da var hun bare 18 år.

Livet på anlegget var strevsomt. Unge Anna hadde ansvaret for brakka og arbeidslaget på opptil 15 mann. Hun kokte, vasket, bakte, skaffet brensel og vann – midt i ødemarka på det arktiske høyfjellet. I all slags vær og under vanskelige og primitive forhold. Svarta Bjørn arbeidet hardt, døde ung, og var en av mange kvinner som ga alt på anleggsarbeid.
Mange mener at årsaken til at hun er blitt en legende, var at hun var en svært sammensatt kvinne. Ung vakker og med sterk personlighet og integritet. Både helgen og skjøge, både from og vill – rallarnes mor, hjelper og svært nære venn. For noe må det ha vært som gjorde henne til en legende allerede i levende live.

I dag er “Svarta Bjørn” et symbol og en samlebetegnelse for alle anleggskokkene som jobbet og bodde i brakkene langs anlegget til Ofotbanen omkring forrige århundreskifte.

Vinterfestuka i Narvik er tuftet på minnene om Rallarene og kokkene som bygde Ofotbanen og gjorde Narvik til by.
Her står natt-toget til Stockholm klar til avgang.

Når vi feirer Svarta Bjørn, hyller vi alle de sterke formødrene våre med de lange og harde arbeidsdagene, og vi minnes alle arbeiderne som under de harde vilkårene utførte bragden som gjorde det mulig å transportere jernmalm fra Kiruna til Narvik og ut i verden.

Noen røster har hevdet at vinterfestuka med sitt program ikke viser nok respekt for arbeiderne og nå lever sitt eget liv uten tanke på historien bak. Jeg er sterkt uenig i dette synet, og har fremdeles til gode å treffe en Narvikværing som ikke et hva disse festdagene dypest sett handle om.

Respekt og takknemlighet til rallarne og Svarta Bjørn, arbeiderheltene og kokkene som gjennom sitt harde arbeid skapte byen Narvik, skapte vekstvilkår for en livskraftig og moderne by, som alltid, så lenge den har eksistert, har vært arbeiderpartistyrt. Måtte det fortsette slik!

Hyllest til den stolte røde by ved den vakre blå fjord!


Om Ragnhild S

Liberal sosialdemokrat. Bestemor. Musikkglad. Brassentusiast.. "Kristenagnostiker" med et anstrøk av kulturrelativisme, tross enkelte klare grunnholdninger. Gjennom levd liv har jeg fått en forkjærlighet for katolisismen, men selv er jeg ikke praktiserende katolikk Skriver mest om politikk, religion, kultur og litt sport. Sykkelentusiast med Belgia i hjertet. Nå er jeg antagelig også "multikulturell marxist" hva nå det betyr. Politisk korrekt er jeg også. Jeg velger å tolke denne nedsettende betegnelsen fra den ekstreme høyresiden som et mentalt og politisk adelsmerke. . Likevel er jeg politisk uberegnelig og rett som det er uenig med dem jeg identifiserer meg med. Paradoksalt? Kanskje. Men er ikke paradoksene en del av å være menneske? Leve individualismen, solidariteten og mangfoldet!