Bryl med rusk og rask

Jeg tilga ham sporenstreks for verken å være høy eller mørk. Men at nesen hans lignet en vaskeball hadde jeg vanskeligheter med å takle. Jeg måtte faktisk unngå å se på ham for ikke å la meg forstyrre.

–         Så ble altså Johan Schimmel presentert for de ansatte. Kan du huske noe fra denne tiden?
I etterkant ønsket jeg at jeg hadde valgt en dramatisk kunstpause, fremfor å buse ut med at det for oss kvinner fra tid til annen er et sant helvete å drasse på all denne gode hukommelsen, enkelte ting er faktisk verd å glemme. Deretter trakk jeg pusten dypt…
–         Beklager! Jo, det husker jeg godt.
–         Når var dette?
–         Under en kick-off helg i Danmark i begynnelsen av mai i fjor.

Alle ansatte, inkludert våre fusjonerte dansker, satt på rekke og rad i det store møterommet da en ukjent spirrevipp entret scenen.
–         Jeg som trodde brylkrem gikk av moten for femti år siden…
Jeg hvisket det til henne der vi satt på bakerste rad, da tilskuddet til vår voksende organisasjon ble introdusert med brask og bram av Baltersen. Turid kniste uten å følge opp med en slagferdig returreplikk. Selv fikk jeg vann på mølla.
–         Tenk å havne til sengs med noe sånt!
–         Hva tenker du på?
–         Med den hårsveisen risikerer fyren å bli sittende fast i hodeputa når han først har lagt seg nedpå.

Turid skrattet høyt. Hun kunne like gjerne ropt vi sitter på siste rad! Alles blikk ble rettet mot oss, inkludert den unge, fremadstormende Schimmel. Jeg smilte så pent jeg kunne i hans retning og lot meg liksom skyldbetynget spidde av ett par isblå øyne, før han forsatte monologen om seg selv og hva hans firma, Jo-Schi Media, kunne bidra med nå som de var en del av vår organisasjon. Det. Var. Kjedelig.

Jeg fortsatte hviskeleken med Turid.
–         Og om han ikke sitter fast i hodeputen, så kan du være sikker på at hodeputen og alskens rusk og rask sitter fast i bakhodet hans når han takker for seg på morgenkvisten.
Vi stupte fremover i håp om at stolryggene foran oss skulle dempe nok ett latterknis.

I det jeg rettet meg opp igjen møtte jeg Mortens blikk. Han smilte bredt, som om han kunne lese meg og mitt brylkrem-scenario.

Note to self: Definitivt ikke stifte nærmere bekjentskap med noen av firmaets nyansatte under kveldens festmiddag.

Om Maria Martens