LITT OM GUD, FAEN OG ANDRE SLIKE.

Da det later til å være en del forvirring ute og går om det meste, deriblant ting som himmel, helvete, frelse og evig fortapelse, finner jeg det nødvendig å gå ut med en aldri så liten klargjøring av emnet.

Jeg foreslår at alle som kaller seg kristne tar seg en tur i bokhandelen. Jeg tror ikke det spiller noen rolle hvilken bokhandel man velger, med unntak av en liten bokhandel som holder hus i en dunkel kjeller nede i hovedstaden, hvor man bare selger såkalt satanisk litteratur. Og dit går man ikke, dersom man kaller seg kristen. Altså, man går i bokhandelen, og kjøper seg en bok. En bok som heter (finn frem penn og papir, så skal jeg nynne litt så lenge:Hmmm mmm mmm mm m, Hmm mmm mm m, klar?): Bibelen. Skal vi gjenta det sammen dere? B-I-B-E-L-E-N. Det er en tykk bok, men ikke så uoverkommelig som det kan synes som ved første øyekast, for det er mange gjentakelser i den og lange partier som kan skumleses.

Bibelen er delt i to hoveddeler. Det gamle testamentet – som hevdes å være jødenes historiebok, historien om Gud, samt inneholde endel fakta vedrørende himmelen og jordens tilblivelse et cetera – og det nye testamentet. Det nye testamentet handler om en mann som hette Jesus Kristus, og litt om det han hadde fore den gangen han levde. Eller gikk omkring på jorden i menneskeskikkelse, for å være mer presis. Dere vil forstå hva jeg mener når dere har lest det nye testamentet. Eller kanskje ikke, for det er temmelig komplisert dette her. Ja, og så er det enslags manual til evig liv.

I første omgang, foreslår jeg at dere hopper over hele det gamle testamentet, for dere er kristne og bør først og fremst lære Jesus Kristus å kjenne. I den grad det står noe idet gamle testamentet som er viktig for å forstå det du leser i det nye, blir du gjort oppmerksom på det (det står mellom avsnittene med litt mindre bokstaver). For den som ikke har tid til å lese hele det nye testamentet heller, kommer du langt med å lese ett av de fire evangeliene (de første 4 kapitlene i det nye testamentet). Det står stort sett det samme i dem alle fire. Og du har alltids disse fotnotene å følge.

PS! Man kan også nøye seg med å lese innledningen til hvert kapittel, det er som Hotell Cæsar, les programoversikten i VG, så får du vite hva som skal skje og kan bruke tiden på mer interessante ting enn å se dårlige skuespillere uten skikkelig manus. Tvinne tommeltotter for eksempel.

For den som ikke har tid til det heller, har jeg laget et kort resymé: Først et ord til ungdommen; Sannelig sannelig det siger jeg eder, Evangeliet etter Lukas er ikke Star Wars. Vel er man begge steder opptatt av å ha med seg kraften, men det er ikke helt det samme likevel.

Denne Jesus er Guds sønn, og samtidig ett med Gud og noe annet som kalles den Hellige Ånd, som på en måte også er Jesus far (Matt.1,16). Jesus er født av en jomfru (Selv om Jesu ættetavle begynner med Abraham og ender med Josef, som bodde sammen med Maria (udiskutabelt Jesus mor) da Jesus ble født. Vi har altså 3 mulige fedre (noen holder dessuten en knapp på en viss Gabriel, men dem skal vi ikke feste noen lit til. De har ikke lest sin Bibel (Luk.1,35), eller så har de lest den svært dårlig), hvorav Jesus er ett med to av dem, og den tredje nekter for å ha kjent hans mor i såkalt bibelsk forstand, og hun stakkar nekter for å kjenne noen mann overhodet (Luk.1,34), selv om hun minst var trolovet med en. Ja for ifølge Matteus var Josef hennes mann. En ting er sikker, Josef var snekker.

Etter at Jesus hadde gått omkring på jorden og gjort undere (gjort vann til vin, helbredet syke og vekket døde fra de døde, blant annet), talt til folket, terget de skriftlærde og noen de kalte fariseere samt pleiet omgang med tollere, syndere og løsaktige kvinner (legg merke til at tollerne blir nevnt først), og i Matt. 11,19 og Luk. 7,34 antydes det endog at Jesus hadde både vekt og alkoholproblemer (Se, for en storeter og vindrikker)) i noen og tretti år, ble han henrettet ved korsfestelse.

Uten at det hjalp stort, for tre dager senere sto han opp fra de døde. Dermed har Jesus sonet for våre synder og blidgjort Gud (sin far som han er ett med) slik at hver den som tror på ham (altså Jesus) ikke skal gå fortapt men ha evig liv. Og dette er viktig. La oss lese det sammen dere:

Slik at hver den som tror på ham ikke skal gå fortapt men ha evig liv.

Ah, men: Joh. 3,18: Den som tror på ham, blir ikke dømt; den som ikke tror, er allerede dømt fordi han ikke har trodd på Guds enborne sønns navn.

Joh. 3,36: Den som tror på sønnen, har eget liv; men den som ikke vil tro på sønnen, skal ikke se livet, men Guds vrede blir over ham.

Joh. 8,24: [til jødene] Derfor sa jeg til eder: I skal dø i eders synder; for tror I ikke at det er meg, da skal I dø i eders synder (anbefalt lesning: Joh 8,12-59).

Men er da ikke jødene Guds utvalgte folk?

Gal. 3,28: Her er ikke jøde eller greker, her er ikke træl eller fri, her er ikke mann og kvinne; for I er alle én i Kristus Jesus.

I Så fall, hvilken Gud?

Joh. 8,44: [til jødene] I har djevelen til far, og I vil gjøre eder fars lyster; han var en manndraper fra begynnelsen og står ikke i sannheten; for sannhet er ikke i ham. Når han taler løgn, taler han av sitt eget, for han er en løgner og løgnens far.

Er det den samme Guden som omtales her?

Matt. 22,31-32: Men om de dødes oppstandelse, har I da ikke lest hva som er sagt eder om den av Gud, som sier: (32) Jeg er Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud? Han er ikke de dødes Gud, men de levendes.

Det kan se slik ut:

Matt.8,11-12: Men jeg sier eder at mange skal komme fra øst og vest og sitte til bords med Abraham og Isak og Jakob i himmelens rike; (12) men rikets barn skal kastes ut i mørket utenfor; der skal være gråt og tenners gnidsel.

Hvis vi skal tro Jesus – hvilket jeg personlig mener man skal være forsiktig med – er det altså overhodet ingen tvil: Jødene er ikke Guds folk. Den som tror på Jesus Kristus er Guds folk, og den som ikke tror på Jesus Kristus skal heller ikke se Guds rike.

Han skal gå fortapt.

Jeg har også merket meg at i landet der en av de største bedriftene av alle ting er oppkalt etter grunnleggerens kjønnsorgan (Microsoft) og hele to presidenter har vært oppkalt etter det kvinnelige ditto (Bush), blir hevdet at USA er Gods own country. En noe dristig påstand, all den tid USA ikke er nevnt med ett eneste ord i Bibelen. I den anledning kan det for øvrig være interessant å studere de syv dødssyndene nærmere, hovmod, gjerrighet, vellevnet, misunnelse, drukkenskap, vrede og sorgløshet.

The American Dream.

Dog er intet så galt under solen at det ikke duger til noe, for dersom USA er Gods own country og jødene er guds folk, har vi i det minste funnet løsningen på ett av filosofiens gamle dilemmaer, det ondes problem. Riktignok har vi fått det godes problem tredd nedover hodet og det til langt nedover ryggen (dersom Gud er ond, hvordan kunne da noe godt oppstå i verden?), men de fleste av oss torde nok bære den børa med heve hode.

Om Adolph Preussen