Neger

En uredigert repost fra den gangen Pippis far ble pålagt å abdisere fra negerkongetronen.

Det har vært så mye snakk om negere, ikke negere, sydhavskonger og hottentotter, at selv et lysende fyrtårn i en verden av mentale katastrofeområder rent går i surr her. Hva er da mer naturlig enn å gå til sine lexica for å få oppklart dette og hint. Og ikke noe simpelt wikipedia her. Trykksverte og papir skal det være.

Jeg begynte med et svensk verk, Lindblads Lexikon fra 1927, tre bind spekket med nyttig info om det meste.

Negrer (lat. ni’ger = svart).

Sammanfattande beteckning för de negroida folkstammar, som bebo större delen av Afrikas fastland s. om Sahara och Egypten l. härstamma fr. dessa.

Till n. räknas dock ej hottentotter och buskmä, ej heller dvärgfolken i Central-Afrika. (Angåande rasens kroppsliga egenskaper se Människoraser!) N. inndelas på språklige grunder i Sudannegrer och bantunnegrer.

I kulturellt avseende kunna n. sägas stå jämförelsevis högt, om de jämföras med andra naturfolk. Så kände t.ex. de flesta stammer redan före beröringen med europeerna flera metaller och några av dem ha ett eget skriftsspråk.

Däremot visar sig genomsnittsnegern i beröring med civilisationen stå intellektuellt betydligt lägre än europeer, indier och ostasiater, troligen även än indianer och malajer.

N. äro i allm. mycket goda kroppsarbetare och särskilt i tropisk klimat häri vida överlägsna europeer och indianer. Redan på 1500-talet började därfor en import av negerslavar till sockerplantagerna i s. Nord-America.

Se det. De er med andre ord dummere enn selv en indianer, men dyktige til å jobbe. Bare det er varmt nok og de har noen til å passe på seg. Men en enslig svale gjør ingen vår, og Lindblad er svensk. Fram med Familieboka, tredje reviderte utgave fra 1955. Her kan vi bl.a. se at:

Det blir […] vanskelig å karakterisere negrene, men de fleste er likevel enige om at de typiske drag er lang skalle, små ører, gjerne framskytende underansikt, såkalt prognati, bred nese, tykke lepper. Hodehåret er sterkt kruset, fordi det er temmelig flattrykt i tverrsnitt, men for øvrig er hårveksten på kroppen sparsom. Det som ellers mest åpenbart karakteriserer dem, og gjør at vi kaller dem negrer, selv om deres fysiske type ellers varierer mye, er pigmenteringen; dvs. de er mer eller mindre mørkhudete, og det er denne egenskap som har gitt dem det felles navn de går under. «Neger» kommer fra latin ‘niger’, og betyr simpelthen «svart», selv om hudfargen egentlig er ulike sjatteringer av brunt.

I samme verk, under oppslagsordet Afrika (den boken, eller det bandet som det vel heter på samnorsk, er trykket i 1953), kan vi i tillegg til å få bekreftet at lille Hoa, som altså er en Hottentott, regnes for å være en blanding av buskmenn og bantunnegrer, lese følgende om de kulturelle forhold der sør:

Sudannegrene er i stor utstrekning jordbrukere, som dyrker (ta notater her) bananer, yams og den stivelsesrike maniokplanten. De bor vanligvis i firkantede hytter, og bærer klær som er vevd av palmefibre og lignende. Lenge var mange av dem kannibaler, og den dag i dag bruker de skjønnhetsmidler som tatoering og deformering av leppene og andre deler av ansiktet. Deres opprinnelige våpen er pil, boge og skjold av tre. De fleste sudannegre er muhammedanere.

Bantufolkene er fetisjdyrkere, og deres religion er nærmest en dyrkelse av forfedrenes ånder; i de regnfattige traktene støtter gudetroen seg også til ånder som bringer regn. Se forøvrig Nergrer.

Og det har vi allerede gjort.

Ifølge Cap Leksikon med verdensatlas, fra 1962, er en neger følgende:

“Neger (fra lat. niger)mennesketype karakterisert ved sterk pigmentdannelse i huden, svart, kruset hår, brede nesevinger. N. forekommer i Afrika S fof Sahara, ca 150 mill,. samt i Amerika, hvor de er etterkommere av importerte slaver. De afrikanske n. deles etter språkene i bantun. S for 5 grader Nord og sudann. nordenfor. ”

Som vi ser, har n. undergått en fabelaktig intellektuell utvikling i perioden 1927 til 1962, da den tidligere utilstrekkelighet i så henseende ikke lenger er verdt å nevne.

MEN, n. later også til å ha tapt terreng hva gjelder arbeidsevne, i varmere støk. Da hans overlegejet i så henseende heller ikke er funnet verdig til å bli nevnt med ett eneste ord.

 

 

Om Adolph Preussen