Niende april og kampene i Narvik. FRED er et løfte om fremtid!

I dag er det  72 år siden Norge ble overfalt av Tyskland og dermed ble trukket inn i den andre verdenskrig.
De norske styrkene sør i landet ble hurtig overmannet, men  i området rundt Narvik klarte norske og allierte styrker å yte viktig militær motstand.

Det holdt på å bli  Hitlers første militære nederlag.
Gjennom kampene  i Narvik, under vanskelige forhold,  reddet de nordnorske styrkene  den  norske militære selvrespekt . De reddet også konge og regjering fra å overgi seg til nazistene.

Regjeringen og kongen satt i Tromsø, som var det frie Norges  hovedstad da den sørlige delen i Norge var okkupert. De allierte militære avskar de tyske troppene i området rundt Narvik slik at de ikke nådde frem til Tromsø så lenge regjeringen satt der.

Deres innsats er ikke så kjent og omtalt som de fortjener, men den var avgjørende for at vi fikk konge og  regjering til  Storbrittania  slik at motstandskampen kunne fortsette fra London. Sjuende juni forlot konge og regjering Norge, og først 10. juni kapitulerte styrkene i Nord-Norge. Uten den viktige krigsinnsatsen  i Narvik kunne Norges historie sett helt annerledes ut.
Takk til norske, polske, franske og britiske soldater!

På torget i Narvik står dette monumentet. Krigen i Narvik reddet regjeringen og ga derfor håp og mot til et okkupert land.

Men det er ikke krig som er  den varige løsningen på politisk uenighet. Det er ikke krig som bringer menneskeheten fremover. La oss ikke glemme at Norge i dag er i krig. Jeg kan ikke se at krigen i Afghanistan  som snart har vart i elleve år, har ført til bedre forhold for afghanere , og NATO- landene som deltar i krigen kan ikke komme ut av den håpløse hengemyra.

Det er godt å se  erkjennelsen i dette monumentet  i byen som fremfor noen andre i Norge måtte føre forsvarskrig for landets frihets skyld.

FRED er et løfte om Fremtid!

Om Ragnhild S

Liberal sosialdemokrat. Bestemor. Musikkglad. Brassentusiast.. "Kristenagnostiker" med et anstrøk av kulturrelativisme, tross enkelte klare grunnholdninger. Gjennom levd liv har jeg fått en forkjærlighet for katolisismen, men selv er jeg ikke praktiserende katolikk Skriver mest om politikk, religion, kultur og litt sport. Sykkelentusiast med Belgia i hjertet. Nå er jeg antagelig også "multikulturell marxist" hva nå det betyr. Politisk korrekt er jeg også. Jeg velger å tolke denne nedsettende betegnelsen fra den ekstreme høyresiden som et mentalt og politisk adelsmerke. . Likevel er jeg politisk uberegnelig og rett som det er uenig med dem jeg identifiserer meg med. Paradoksalt? Kanskje. Men er ikke paradoksene en del av å være menneske? Leve individualismen, solidariteten og mangfoldet!