Om å se overfallsvoldtektene i Oslo i en større sammenheng

Oslo er på nytt blitt rammet av en serie overfallsvoldtekter som har gjort byen til et mer utrygt sted å ferdes for (unge) kvinner. Mens politiet jakter på overfallsmannen (eller mennene, det kan ikke utelukkes at de er flere) blir kvinner generelt oppfordret til å holde seg unna parker og enkelte strøk av byen, ikke gå alene og i hvert fall ikke i beruset tilstand samt ta taxi hjem i stedet for å bevege seg ute alene.

Prinsipielt sett burde det ikke være kvinners ansvar (og byrde) at menn voldtar. Kvinner har på samme måte som menn den samme like selvfølgelige rett til å kunne bevege seg fritt omkring i Oslo sentrum, uten å være redd for å bli krenket på det groveste, sannsynligvis negativt preget av overgrepet for resten av livet. Inntil voldtektsmannen (eller mennene) blir pågrepet og det er blitt iverksatt tiltak som kan bidra til å få satt en (effektiv) stopper for slike overfallsvoldtekter, gjør kvinner klokt i å ta rådene alvorlig og følge dem.

Mens kvinnelige Oslo-politikere krangler om hvilket politisk parti som må ta skylda for at Oslo er blitt en langt mer utrygg by å ferdes i og stasjonssjef for Stavanger politikammer, Henry Ove Berg, er opptatt av at dette ikke er et problem for politiet alene, men et stort samfunnsproblem hvor alle må trå til, kan vi andre (litt mer analytiske) bruke tiden på å definere hva problemet egentlig består i samt diskutere hvor ansvaret bør legges. Ett er sikkert; overfallsvoldtektene i Oslo er ikke noe som angår menn som gruppe. Samtlige overfallsvoldtekter de siste tre år (eller mer) er blitt begått av ikke-vestlige menn. Problemstillingen kan altså i utgangspunktet snevres inn til et hva skal samfunnet gjøre med ikke-vestlige menn for at de skal slutte med å overfalle og voldta kvinner på åpen gate?

Dersom de ikke-vestlige mennene også skulle ha status som asylsøker – en som venter på å få søknaden sin avgjort eller har fått den avslått, men nekter å la seg returnere til hjemlandet, alternativt ikke kan returneres til hjemlandet – kan problemstillingen snevres ytterligere inn. Hva gjør vi med mannlige asylsøkere som (ennå) ikke har fått søknaden sin avgjort eller nekter å godta vedtaket? Svaret er nærliggende; hold dem internert, inntil deres videre skjebne er blitt avklart.

Voldtekt er et vanlig virkemiddel i krig for å krenke fienden på det groveste. Det er altså ikke et uttrykk for manglende tilgang på sex, men raseri, hevn og frustrasjon. Asylsøkere som kommer til Norge hevdes ofte å være traumatisert på grunn av rystende opplevelser i hjemlandet. Noen av dem har også gått amok i det offentlige rom, bl a sitter en knivstikkerhendelse på Oslo-trikken, der flere mennesker ble drept og skadet, fremdeles dypt i hukommelsen. At en slik person også kan være troende til å overfalle og voldta ukjente kvinner, er svært nærliggende å tro. Man kan heller ikke utelukke hevn som motiv. Hevn fordi han føler seg dårlig behandlet av det norske samfunnet, hevn over norske kvinner som oppfører seg så respektløst (horete) i det offentlige rom, hevn over det vestlige samfunnet som krenker muslimske verdier på det groveste.

Ett av flere virkemidler for å hindre flere overfallsvoldtekter i Oslo er forebygging. I praksis betyr det blant annet å holde mannlige asylsøkere internert inntil de har fått et positivt svar på asylsøknaden. Andre land gjør det – både Hellas og Italia – hvorfor skal Norge la potensielle overfallsmenns sikkerhet gå foran uskyldige norske kvinners? Med de fire voldtektene som ble begått sist helg er det blitt begått minst 35 overfallsvoldtekter i Oslo de siste par årene. Det er 35 kvinners samt deres nærmestes traumatiserte liv. Er deres liv mindre verdt enn en kanskje mentalt ustabil mannlig asylsøkers såkalte rettssikkerhet?

Om Marita Synnestvedt

Magister i klassisk arkeologi Forfatter av Blogghore! Ett År på VG Blogg med Deathdealer Mer info: http://bit.ly/gEQD4B