På ære og samvittighet…

”Forsikring – jus, det å gi sitt ord på noe. I en rettssak skal vitner bekrefte sin forklaring ved en forsikring. Tidligere skulle slik bekreftelse normalt skje ved ed, men denne ordningen opphørte i straffesaker da straffeprosessloven av 22. mai 1981 trådte i kraft 1986.

Samtidig ble eden avløst med en forsikring også i sivile saker. Inntil en lovendring i 1995 ble forsikringen avgitt «på ære og samvittighet».

Vitnet skal, før det forklarer seg i retten, avgi en forsikring om at det vil forklare den rene og fulle sannhet og ikke legge skjul på noe.”

Store norske leksikon

-         Frk Martens, har De vært i retten før?
–         Nei.
–         Da skal jeg forklare Dem hvordan det hele går for seg.

Relativt lealaus balanserte jeg på stilett i en klarlakkert treboks midt i rommet. Jeg anstrengte meg for å holde ett fast og stødig blikk i retning panelet foran meg. Dommer og meddommere endte opp med å svømme rundt i de sorte kappene sine.

Pokker til dårlig research at jeg kun hadde lest meg opp på prosedyrer i en rettssak. Hadde jeg visst at jeg skulle stå rett opp og ned i en kasse skulle jeg sannelig vurdert å ta på meg andre sko. Ikke kunne jeg kippe av meg skoene heller, for på skrå bak min høyre skulder satt Baltsersen og siklet på bakenden min.

–          ….når jeg spør deg om du lover å fortelle den fulle og hele sannhet skal du svare jeg forsikrer.
–          Jeg forsikrer!
–          Bra. Og når jeg ber deg være ærlig….
–          Jeg forsikrer, suste ut av meg igjen.
–          Frk Martens, la meg få lov til å stille deg spørsmålene først. Vi har ikke så dårlig tid.
–          Åh ja, jeg trodde at jeg bare skulle forsikre, at jeg fors…

Faen til dårlig start. Jeg turte ikke møte blikket til mine kollegaer som satt på rekke og rad til venstre for meg. Rettere sagt x-kollegaer. På den annen side: Jeg hadde vel all grunn til å møte blikket deres, jeg var den eneste som øyensynlig ikke hadde blitt kjøpt og betalt for å holde kjeft. De digget meg rått alle som en. Digget meg, digger meg, digg-digg digger meg…

–          Frk Martens?
–          Ja, jeg forsikrer!
–         Godt.

Om Maria Martens