Sterkt om ungarske jøder i krig. Den usynlige Broen. Bok og bilder.

Den usynlige broen - Julie Orringer Kjell Risvik Kari Risvik

I høst så jeg en annonse på boka “Den usynlige broen” av Julie Orringer. Handlingen er hovesaklig  fra Paris og Budapest. Omslaget forteller om en ung mann ; Andras Levi fra Ungarn, som flytter fra Budapest til Paris for å studere arkitektur. Året er 1937. Han har med seg et brev til en frøken Claire Morgenstjern. Gradvis utvikler det seg et lidenskaplig forhold mellom Andras og den noe eldre Claire, eller Klara som hun egentlig heter. Bokomslaget forteller også at det er fare for krig i Europa, og nærmere krigen kommer dess vanskeligere blir det å være jøde i Europa. Dørene stenges for Andras og vennene hans og de må dra tilbake til Ungarn som sender dem ut i militærtjeneste og senere arbeidstjeneste.

Siden jeg selv var i Budapest sist høst fanget boka meg spesielt. Og nå er jeg ferdig med å lese den.  Boka grep meg fra første side. Det kompliserte forholdet mellom Andras og Klara skildres med stor innlevelse, og har så høy spenningsfaktor at jeg bare måtte lese videre nesten uten stopp. I tillegg møter Andras stadig på vanskeligheter i form av at stipendet til studiet stopper, og han må jobbe i tillegg for å få endene til å møtes. Han har også to brødre Tibor og Matyas samt foreldre i Ungarn som han savner veldig.

Diskriminering av jøder har de så langt vært forskånet for, men det endrer seg da krigen nærmer seg. Jøder mister jobber, jøder mister studieplasser- og da Frankrike blir dratt mer inn i krigen og Hitler får mer makt i Europa, mister de også oppholdstillatelse i Frankrike.

Ungarn er alliert med Tyskland og blir de første årene ikke så utsatt, annet en at menn må ut i arbeidstjeneste. I 1944 blir også Ungarn okkupert og Budapest blir bombet sønder og sammen. Jødene blir fratatt alt de eier og har, mange blir sendt til Auswitch, til arbeidsleire, og i egen jødeghetto i Budapest.

Som leser får jeg delta i Andras vanvittige prøvelser i grusomme arbeidsleire, hvor han flere ganger svever mellom liv og død. Krigens bestialitet skildres rått og usminket. Heldigvis finnes det lyspunkter med noen anstendige generaler som setter stopper for noen av grusomhetene. Og det finnes sterkt samhold blant menn i leiren, men også stor griskhet.

Dette er en bok av det kalibret som setter seg fast og gjør sterkt inntrykk. Etter en stund da krigens prøvelser for Andras og hans kjære var på det sterkeste merket jeg at jeg leste med en viss avstand. Det ble rett og slett for sterkt. På slutten av boka, fikk jeg en slags forløsning, da jeg ikke bare snufset, men hulket. Det er ytterst sjelden jeg hulker av en bok. Men dette er historie fra virkeligheten, og bent ut sagt; helt for jævlig! Selv om jeg har sett mange filmer og serier om Holocaust, og lest en del bøker om det,  så gjør det alltid inntrykk. Og når det er formidlet så sterkt og innlevende son her, så er det særdeles berørende.

Når jeg leste om Hitlers måte å ta Europa på, kjente jeg også sterkt at den eneste måten man kunne  stoppe en mann som Hitler var å krige tilbake, bruke samme mynt. (Og jeg er temmelig pasifistisk og ikke-voldelig anlagt) Hitler brøt avtaler med andre land som ga mye i forhandlinger for å unngå storkrig. Hitler dret i det, og tura fram med et eneste mål: etnisk rensing og ett arisk rike.

I dagens urolige Europa, med økning av nyfascistiske elementer, som feks i nettoppUngarn, må vi være på vakt. 2.verdenskrig er ikke så langt unna og dette må ikke skje igjen. Det er egentlig umulig å forstå, eller ta helt innover seg, den grusomhet Hitler og hans folk gjorde mot jødene og andre folkeslag. Men denne boka til Julie Orringer gir oss langt på vei et godt innblikk , som man kan kjenne langt inne.

Jeg legger ved noen bilder fra Det Jødiske museum og Synagogen i Budapest.:

Her søkte de trøst når de kom hjem fra krigen, Andras og andre jøder.

 

Et minnetre over Holocaust, og de tusenvis av døde jøder under 2.verdenskrig. Hvert navn står på en liten plate som blir treets blader.

Gravlund for jøder som døde under 2.verdenskrig.

 

Langs gravlunden står minnestavler. 

I Jødisk museum får vi et sterkt innblikk fra Holocaust. Her der de mannlige draktene de brukte i Auswitch.

Autentiske foto er bevart. De er faktisk tatt av SS selv.

At noen i dag hevder at Holocaust ikke fant sted, er for meg totat ubegripelig..

 

En av de vakre broene over Donau i dagens Budapest. I 1945 var alle broene bombet i stykker.

 

Julie Orringer: Den usynlige broen, 712 s.

Gyldendal, 2011.

Om Anita Ness

Offentlig ansatt sosionom, p.t. som rådgiver. Nystarta eget firma som freelance skribent og fotograf, samt hypnoterapeut. Er opptatt av samfunn, miljø, politikk, psykologi. Liker å reise og å lese. Er mor til tre, nå myndige og selvtenkende vesener.