Sykkel mistet, og funnet.

Vi satt med hver vår Deli kaffe og slarvet om helgens kick off. I det Anniken kom innom oppdaget jeg hvilken retning Turids oppsummering tok veien.
– De eneste som manglet da vi satte oss til bords var jo deg og coca cola light break.
– Mmmm…
Jeg besinnet meg og lot være å korrigere kallenavnet jeg hadde gitt ham ved en tidligere anledning. Selv satt jeg jo der etter en real coca cola light break-smell.
Formålsløst knottet jeg på tastaturet og stirret inn i skjermbildet, overbevist om at den smarteste strategien var å tie i hjel tema. Feil!
– Folk smilte jo litt og tenkte sitt. Det var ikke til å unngå at flere la merke til at de eneste plassene som stod tomme under frokosten var deres.
– Jaha.
Jeg ga opp tasteprosjektet og tittet på Turid. Armene havnet demonstrativt i kors, jeg tvang meg til å løsne grepet og plantet de på hvert sitt armlene.
– Så kom han da, til slutt. Der stod han i døren inn til frokostsalen og så ut som han hadde mistet sykkelen sin.
Jeg sprutet ut i latter.
– Herregud, mistet sykkelen sin!
Jeg så han for meg. Jeg visste eksakt hvordan mistet-sykkel-uttrykket hans så ut.
– Fem minutter senere dukket du opp. Skulle man tolke ditt uttrykk så det ut som du hadde en sykkel til overs.

…punkteringen var ett faktum.

Om Maria Martens