Trist, men vakkert! Kongens hjerte av Gaute Heivoll

 

Kongens hjerte - Gaute Heivoll

Det er ikke denne typen bøker jeg vanligvis leser. Jeg leser ikke så mange historiske romaner med sykdom og elendighet som tema. Hva var det som fikk meg til å lese akkurat denne? Gaute Heivoll har fått rosende kritikk for sin forrige roman “Før jeg brenner ned”. Jeg har dessverre ikke rukket å lese den enda, men jeg startet like godt å bli kjent med Heivoll gjennom hans siste roman, da jeg fikk en gylden anledning til det gjennom ARK som en av høstens lesevenner.

Og skal jeg først lese historiske romaner med sykdom og elendighet som tema, var ikke dette noe dårlig valg.

Først litt om handlingen:

Året er 1775 og en mengde mennesker sendes ombord i et skip fra Sør-Norge til København til Kong Fredriks hospital for å bli behandlet for en epidemisk sykdom. Vi blir kjent med en far og datter, kvinne med spedbarn, gutt med stokk, en eldgammel mann, legen Deegen. Historien fortelles gjennom en far som i utgangspunktet er frisk, men får være med sin tiårige datter over havet. Hans kone og andre datter har han mistet i den dødelige epidemien.

Det gamle treskipet tar noen dager over havet, det er vinter og delvis dårlig vær. Pasientene er svært syke og vi følger deres smertefulle kamp for overlevelsen. Noen overlever ikke. Farens kjærlighet for sin datter, hans uro og håp, deres tafatte kommunikasjon, skildres godt og vart. På Kong Fredriks hospital blir han isolert fra datteren, fordi de syke ikke får ha kontakt med andre enn legene og sine medpasienter.

På bokas omslag står det: “Kongens hjerte er et tett og intens menneskelig drama, basert på en sann historie…”

Ja, det er et meget intens menneskelig drama. Dystert, mørkt, trist, med glimt av håp, og med mye kjærlighet. Dette er en bok jeg måtte lese sakte. Noen avsnitt, noen sider måtte jeg lese flere ganger. Språket et tett, detaljert, sakte, til tider veldig vakkert. Det er mange nydelige formuleringer og metaforer, som gjør at man bør ta seg tid til å nyte språket, ikke bare sluke boka. Jeg forstår at Gaute Heivoll er kritikerrrost.

Her er et eksempel: “…og da de var kommet ut på det åpne havet, var kysten blitt en svak kullstrek i havdisen, mens kirka fløt som en isfugl midt mellom havet og himmelen.”

Det er også gode detaljerte skildringer om det som ikke er så vakkert, som hvordan sårene behandles og om kroppslige sykdomstegn og forfall. Jeg fant fort ut at jeg ikke kunne spise samtidig som jeg leste denne boka. Ikke akkurat en koselig kombinasjon for den tandre leser.

Kongens hjerte er en bok jeg kommer til å ta frem flere ganger. Jeg vil helt sikkert følge denne forfatteren og lese hans tidligere bøker. Boka anbefales.

Gaute Heivoll: Kongens hjerte, 229 s.

Tiden forlag, 2011.

Om Anita Ness

Offentlig ansatt sosionom, p.t. som rådgiver. Nystarta eget firma som freelance skribent og fotograf, samt hypnoterapeut. Er opptatt av samfunn, miljø, politikk, psykologi. Liker å reise og å lese. Er mor til tre, nå myndige og selvtenkende vesener.